Ved inngangen til ?r 2002 budde det truleg omlag 100 000 menneske med muslimsk bakgrunn i Norge.

Ingen offentleg statistikk registerer kven som er "muslimar" i den forstand at dei har islam som sin heimlandsbakgrunn. Men ved ? halde innvandrarstatistikken saman med anslag over den prosentvise delen av muslimar i kvar nasjonsgruppe, er det mogeleg ? kome fram til relativt sikre anslag over kor mange innvandrarar, flyktningar og asyls?karar som har kome hit med islam som sin heimlandsbakgrunn, eller er f?dde av foreldre med slik bakgrunn. (Til utrekningsm?ten: jf. Jan Opsal: Lydighetens vei, Oslo 1994, s. 295f.).

Kor mange som er medlemmer av eit muslimsk trussamfunn i Norge, er ei anna sak, og kan avlesast av trussamfunnsstatistikken.

Muslimsk bakgrunn:

Mange av muslimane i Norge er innvandrarar, dvs. arbeidsmigrantar fr? 70-talet, med p?f?lgande familiesameining og familievekst i Norge p? 80-talet. Tala nedanfor viser dei viktigaste innvandrargruppene fr? land med meir enn 95% muslimar iflg. Statistisk Sentralbyr? si oversikt pr. 1.1. 2001 for befolkninga sin "landbakgrunn" (= eige, mors eller fars f?deland). Dersom ein ogs? hadde rekna med barn av norskf?dde foreldre med muslimsk identitet (det siste finst det rimelegvis ingen statistikk for), hadde tala blitt ein del h?gre.

Pakistan 24 900, Tyrkia 12 400, Marokko 7 100.

Fr? midten av 80-talet kom dei muslimske flyktningane og asyls?karane. Den st?rste gruppa var p? midten av 90-talet dei europeiske muslimane:

Bosnia 13 200, Kosovo 10 000? (SSB har berre tal for Jugoslavia, som er 17 000)

Dei st?rste gruppene elles kjem fr?

Irak (kurdarar fr? nord, sjiamuslimar fr? s?r, og andre)12 600, Iran 12 200, Somalia 10 300.

Utanom dei nemnde nasjonsgruppene er det truleg ca. 5 000 muslimar fr? andre land i Midt-Austen og Nord-Afrika, og ca. 7 000 fr? Afrika og Asia. I tillegg til innvandrarar og asyls?karar kjem nokre hundre (500?) norske konvertittar.